Oppgaver side 222 - 223Oppgave 2: (Innsikt)

Tekster som blir sett på som umoralske eller skadelige idag mener jeg er russelåter.Disse låtene har grovt innhold og er uhørt for for eksempel eldre mennesker. Oppgave 4: (Utsikt) Jeg mener fobudet på 1700-tallet ble gjort fordi regler var mye strengere på den tiden. Mens idag er det mindre strengere og menneskerettighetene har endret seg meget mye. I dag lever vi med en bedre livskvalitet enn før. For eksempel i Norge hvor det er lite uroligheter og krig. I Noen land som Taliban er det enevelde og fullt av kriger og terrorister som kjemper mot hverandre. Som regel når det slik, er det kun de som styrer som avskaffer ting de ikke liker eller mener går mot deres land. Jeg tror at det i slike land er meget strengt å høre på sanger som de mener er uhørte, fordi de har en sterk religion. Oppgave 1-5: (Oversikt) Derfor lar vi norsk sakprosahistorie starte på 1700- tallet selv om vi finner mange saktekster før den tid er fordi det ble innføring av konfirmasjon og allmuligskole. Dette gjorde at landet fikk institusjoner som ga opplæring i skriftskolen for alle. Samtidig, for å bli konfirmert måtte du kunne lese og skrive. Samtidig var det på 1700- tallet at det ble en kraftig vekst i vitenskap, noe som fikk folk til å forstå hva sakprosahistorien gikk ut på. Før 1700-tallet var det en mølje av alle mulige tekster. Den eldste avisa vår fra Norge er Norske Intelligez-Seddler. I dag heter avisa Adresseavisa og er Norges eldste. Holbergs sakprosatekster er så viktige i dansk-norsk historie fordi med essaya sine skapte han et helt nytt publikum for sakprosa og for samtale og debatt. To sider av Holbergs sakprosa som gjør han så viktig er at han skrev han på dansk om emner som var skrevet på latin før. Den andre tinger er at tekstene er prega av kritisk fornuft. Altså han var kritisk til holdninger og samfunnsordninger som ikke kunne forsvares ut fra fornuft og logisk argumentasjon. Hovedmålet for Wergelands opplysningsarbeid var å få avskaffa jødeparagrafen og gikk til "politiske revolusjoner". Han var opptatt av at alle mennesker skulle bli respektert og bety like masse. "Borgerlig offentlighet" handlet om at det lesende publikumet ville blande seg inn i samfunnsutviklinga. Det nye borgerskapet var opptatt av nærings- og samfunnsutvikling og forstod hvor viktig det var med åpen debatt om samfunnsspørsmål. Begrepet er brukt for å få fram fra 1700- tallet at det vokste fram kanaler og medium for offentlig debatt og kritikk. Her kunne altså alle bidra med innlegg.