Samandrag frå artikkelen "Åtvarar mot overdriven vassinntak"

Samandrag frå artikkelen "Åtvarar mot overdriven vassinntak"

Forskarar og legar meiner menneske drikk for mykje vatn og at det kan vere uheldig for helsa. Ein må tenkje på at ein ikkje har plass til å lagre alt dette vatnet. Om blæra jobbar på spreng kan han bli overaktiv og det kan føre til lekkasjar og hyppig vasslating. Drikkar man mykje over tid, kan blæra miste evna til å tømme seg skikkelig, noko som kan gi nyreproblem. Men det er likevel sjeldan. Man skjuler også ut mykje elektrolyttar og vitamin, som kan gje mangelsjukdommar. Folk er redde for at dei drikk for lite, denne trenden har kome på 2000 talet meiner lege og postdoktor Marianne Skreden ved Universitetet i Agders Institutt for folkehelse, idrett og ernæring.

Det kan faktisk vere dødeleg å drikke for mykje vatn, så ein skal berre drikke når ein er tyst og til måltid, meiner forskarar.

Typisk norskfor meg

Ja, vi elsker vs. Norge i fløtesaus

Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Den har faktisk aldri  blitt vedtatt som nasjonalsang, men gradvis blitt den mest kjente av nasjonalsangene. Teksten til Ja, vi elsker dette landet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, mens melodien er laget av hans fetter Rikard Nordaak.
Litteraturfestivalen på Lillehammer arrangerte i 2002 en uhøytidelig konkurranse om å lage Norges nye nasjonalsang. Gro Dahle vant konkurransen med "Norge i fløtesaus".


Forskjeller:

• Teksten "Ja, vi elsker" er skrevet svært formelt og gammelnorsk, mens teksten "Norge i fløtesaus" er skrevet på en moderne muntlig måte. 
• De har ikke laget en melodi til "Norge i fløtesaus"
• "Ja, vi elsker" har en ekte, troverdig tekst som handler om viktige verdier! Frihet og selvstendighet til eget land, mens "Norge i fløtesaus" handler om hva som er typisk Norge, og er mer ironisk.
• "Ja, vi elsker" er en mye mer kjent tekst for det Norske folk fordi det tross alt er nasjonalsangen.

Likheter:

• Begge tekstene rimer med enderim
• Begge sangene får frem kjærligheten for Norge

Faderen, Bjørnstjerne Bjørnson

1. Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?

• Thord er en rik og velkledd mann. Han er  godt voksen, men holder seg godt. Han går til presten tre ganger for å be han om tjenester for sønnen sin (dåp, konfirmasjon og tilslutt bryllup). Hans egenskaper er at han god til overtale og overbevise, og viser stor omsorg for egen familie.

2. Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.

• Presten er en godt voksen mann kledd i prestedrakt. Han fremstilles som en snill og rolig mann, som er opptatt av kirkens verdier. Han er flink til å lytte, og hjelper så godt han kan, men faller ofte for tjenester som resulterer i en pengesum. Likevel så mener han at Thord kanskje burde forstå at det fins viktigere ting i livet enn bare gods og gull. Prestens karakter er statisk, utvikler seg ikke noe særlig.

3. I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?

• Da sønnen skal døpes, konfirmeres, giftes og ett år etter sønnens bortgang. Nei, han er bare innom når det handler om en tjeneste for sønnen.

4. Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.

• Eksempel på allusjon kan være: Døden til sønnen til Thord, blir som en velsignelse tilThord. Slik at han forstår hvilke verdier som er viktig i livet, at alt ikke handler om status. På lik måte som vi i bibelen får vite at Jesus dør for folket.

5. Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?

• Thord er en dynamisk karakter fordi han utvikler seg, når han forstår hva som er viktig i livet. Det som forårsaker hans forandring er sønnens død. Han har hele livet passet på sønnen ved å følge han opp slik at han får høyest mulig status, men når sønnen dør, klarer han ikke å hjelpe han. Og da går det opp for han hva som virkelig betyr noe her i livet.

6. Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.

• Presten mener at ved sønnens død så går det opp et lys for faren at han ikke kan la sønnen suse gjennom livet med stønad fra faren, men at det faktisk er de fleste ting i livet som ikke kan løses med makt og penger. På denne måten er det sønnens død som får faren til å forstå dette.

7. Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.

• Tekstens budskap er hva som er de viktigste verdiene i livet. Man kan ikke overleve på penger og makt, det er mange utfordringer i livet som må løses uten dette. 
• At han gjennom smerte og tristhet oppdager nye verdier.
• Selvom Norge er et rikt land, er vi likevel et omsorgsfullt land og jeg mener at verdiene Bjørnson skriver om i denne teksten, er verdier Norge lever for. 

Nasjonalromatikken

Sammendrag av Frankenstein filmen:

Frankenstein handler om Henry Frankenstein, en ung mann som ønsker å skape liv og sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis. Han lager et menneskelignende vesen av døde, fattige mennesker. Han stjeler en hjerne fra skolen, dessverre er nettopp den hjernen kriminell. Han mister kontroll over monsteret. Monsteret, som de kaller han, går rundt i landsbyen og dreper mange uskyldige mennesker og skader mange også. Blant annet blir hans forlovede Elisabeth skadet, han selv blir skadet. Hans forbilde Dr. Waldmann og hans medhjelper Fritz blir drept. Så dessverre går hans overentusiastiske drømmer utover menneskene han er glad i.

Frankenstein symboliserer 

hvordan teknologien kan utvikle seg. 

At det er skremmende hva teknologien kan gjøre med oss.

Hvor skummel verden kan bli i fremtiden.

Oppgaver på side 252

Oversikt oppgaver:

   1. Romantikk: kan forklares som en tidsperiode og en sjanger, men romantisk kan forklares som språk og form.

2 2. Norge var i 1814 opptatt av både politikk og romantikk. Høydepunktet var 17. mai da Eidsvollmennene skrev Grunnloen. Dette kalles slutten på firehundreårsnatten. Fordi Norge hadde vært under dansk herredømme i 433 år. Det var rundt en million innbyggere, og av disse var ca. 90 % tilknyttet til jordbruket. De siste ti prosentene var embetsmenn som var enten danske eller norske, som hadde studert i København. Og for at et land skal virke selvstendig er et eget språk og en egen litteratur meget viktig. Dette ble sterkt påvirket av Danmark, fordi mange hadde studert der og mange danske bodde i Norge.

33. Wergeland og Welhaven var svært uenige om ting. Men det de var aller mest uenige om er hvilket språk man skulle snakke og formen på diktene. Wergeland ønsket å bruke det norske språket, fordi hann var opptatt av det norske språkets oppbyggelse. Han skrev kjærlighets- og samfunnsengasjerte dikt. Welhaven, derimot, ønsket å skrive på dansk, og var imot fornorskning av språket. Hans lyrikk er preget av hans kunstsyn. Han var opptatt av stram oppbygging med klare krav til rim og rytme.

4.        

5 5..Forskjell på opplysningstid og romantikken var at romantikken bygde på følelser, fantasi og drømmer, mens opplysningstiden bygget på kunnskap og fornuft.

66. Romanen skildrer en umulig kjærlighet til piken Lotte, og ender med at hovedpersonen, Werther, begår selvmord. Det sies at Werther elsker mer selve forestillingen om kjærlighet, enn han faktisk elsker Lotte. Hun blir en gjenstand for hans fantasi og drømmer. 



INNSIKT OPPGAVER
Oppgave 1: Welhaven og Wergeland er begge to store diktere. Men de var uenige om en rekke ting. Særlig når det kom til skrivemåten av diktene.
Welhaven: var opptatt av at at diktet skulle skrives i fast form altså aa-bb etc. Han mente at dikt skulle rime, og han skrev på dansk.
Wergeland: var derimot ikke like opptatt av formen. For han var det viktigste at diktet var poetisk. For eksempel så skriver han på rim i diktet "Til min Gyldenlakk", mens han i diktet "Meg selv" skriver uten rim. Han skrev på norsk, fordi han var opptatt av Norges språkutvikling.

Oppgaver side 222 - 223Oppgave 2: (Innsikt)

Tekster som blir sett på som umoralske eller skadelige idag mener jeg er russelåter.Disse låtene har grovt innhold og er uhørt for for eksempel eldre mennesker. Oppgave 4: (Utsikt) Jeg mener fobudet på 1700-tallet ble gjort fordi regler var mye strengere på den tiden. Mens idag er det mindre strengere og menneskerettighetene har endret seg meget mye. I dag lever vi med en bedre livskvalitet enn før. For eksempel i Norge hvor det er lite uroligheter og krig. I Noen land som Taliban er det enevelde og fullt av kriger og terrorister som kjemper mot hverandre. Som regel når det slik, er det kun de som styrer som avskaffer ting de ikke liker eller mener går mot deres land. Jeg tror at det i slike land er meget strengt å høre på sanger som de mener er uhørte, fordi de har en sterk religion. Oppgave 1-5: (Oversikt) Derfor lar vi norsk sakprosahistorie starte på 1700- tallet selv om vi finner mange saktekster før den tid er fordi det ble innføring av konfirmasjon og allmuligskole. Dette gjorde at landet fikk institusjoner som ga opplæring i skriftskolen for alle. Samtidig, for å bli konfirmert måtte du kunne lese og skrive. Samtidig var det på 1700- tallet at det ble en kraftig vekst i vitenskap, noe som fikk folk til å forstå hva sakprosahistorien gikk ut på. Før 1700-tallet var det en mølje av alle mulige tekster. Den eldste avisa vår fra Norge er Norske Intelligez-Seddler. I dag heter avisa Adresseavisa og er Norges eldste. Holbergs sakprosatekster er så viktige i dansk-norsk historie fordi med essaya sine skapte han et helt nytt publikum for sakprosa og for samtale og debatt. To sider av Holbergs sakprosa som gjør han så viktig er at han skrev han på dansk om emner som var skrevet på latin før. Den andre tinger er at tekstene er prega av kritisk fornuft. Altså han var kritisk til holdninger og samfunnsordninger som ikke kunne forsvares ut fra fornuft og logisk argumentasjon. Hovedmålet for Wergelands opplysningsarbeid var å få avskaffa jødeparagrafen og gikk til "politiske revolusjoner". Han var opptatt av at alle mennesker skulle bli respektert og bety like masse. "Borgerlig offentlighet" handlet om at det lesende publikumet ville blande seg inn i samfunnsutviklinga. Det nye borgerskapet var opptatt av nærings- og samfunnsutvikling og forstod hvor viktig det var med åpen debatt om samfunnsspørsmål. Begrepet er brukt for å få fram fra 1700- tallet at det vokste fram kanaler og medium for offentlig debatt og kritikk. Her kunne altså alle bidra med innlegg.